Men hvis jeg skal holde meg litt til tema kan jeg jo fortelle at Ibsen sto på riksmålets side i den store språkstriden. Hvor aktiv han egentlig var i denne kampen kan jo diskuteres, men ved å standhaftig skrive på riksmål i sine dramaer og dikt, støttet han saken på den siden. Landsmålet tilhørte de udannede, mens Ibsen var en verdensvant mann, og ikke i tvil om hvordan ting skulle være. Han ville også tydelig vekk fra det danske. Ved å være med på å opprette et norsktalende teater i Bergen viste han at han ville vekk fra det gamle, og hente det norske språket frem, også skriftlig.
Før øvrig bør det jo nevnes at Ibsen har gjort mye viktig både for kvinnekampen og klassekampen. Han holdt det ikke tilbake på noe, om det så var kritikk av det borgelige ekteskap, religionen eller samfunnsånden.
/JSS
/JSS