Being Ibsenized

Neste oppgave er å dele den endelige problemstillingen for særemne. En oppgave som ikke føles så altfor værst nå som jeg endelig er ferdig. Uendelige timer med lesing, skriving og refleksjon resulterte endelig i 16 sider med mye tanker, en del tull, smarte konklusjoner (forhåpentligvis) og selvfølgelig alle mine favorittsitater.
”Et parti, det er liksom en kjøttkvern, det, det maler alle hodene sammen til en grøt; og derfor så blir de også grøthoder og kjøtthoder, alle i hop.” Hurra.
En oppgave jeg faktisk har hatt mye moro av. Til tross for at den også har presset meg nærmere kronisk høyt blodtrykk et par ganger. For øvrig er det også en fin start på mitt kommende år, der jeg faktisk får velge Ibsens Samtidsdramaer som et eget fag. Jeg gleder meg stort. Snart kan jeg avfeie alle med stikkende Ibsen-sitater ved enhver anledning.

Men uten videre digresjoner vil jeg nå avslutte med den egentlige problemstillingen(som jo faktisk var oppgaven i utgangspunktet), og gjøre meg fullstendig ferdig med særemne for denne gang.

"Jeg har valgt å ta utgangspunkt i tre dramaer av Henrik Ibsen. Stykkene jeg har valgt er Brand, Peer Gynt og En Folkefiende. Det jeg vil gå nærmere inn på er hovedkarakterene i de tre dramaene: Brand, Peer Gynt og Doktor Stockmann. Hvordan får Ibsen frem karakterene gjennom deres handlinger og tale? Hva ville han si med dette? Noe jeg har sett spesielt på er om karakterene er de samme i begynnelsen av stykkene som i slutten. Om de gjennomgår en transformasjon, og hva dette i så fall har å si for stykkene."

For øvrig vil jeg beklage at jeg på bloggen min har unngått kildehenvisninger. Men akkurat den friheten tar jeg meg, ettersom jeg etter særemne har fått en mild avsmak på dette. For å si det sånn.


/JSS

Innspurt

Jeg henger visst litt etter på bloggfronten. Men som det skolelyset jeg er skal jeg nå gjøre en liten innsats før russetiden braker løs. Og siden denne bloggen stort sett har handlet om særemne og Ibsen skal jeg nå atter en gang kombinere dette. Oppgaven var å fortelle hva vi hadde gjort en viss torsdag. Altså på skolen. Dessverre husker jeg ikke datoen nå, men jeg henter frem noen skriblerier fra notatboken min.

"I dag har jeg lest. Og lest. Følte en liten lykkerus i det jeg fullførte Peer Gynt. Den er ganske herlig. Til helved med alle de vasne løgne! Begynner nå på En Folkefiende, og kommer antakeligvis til å være opptatt med å lese den resten av dagen. "

Så der har dere det.

/JSS

Is this thing on?

Utflukt til litteraturhuset. Tore Renberg snakker om Jarle Klepp (ser ut til at dette blir temaet på bloggen min i år). Etter en masse styr slapp jeg unna de siste timene på jobb, for dette er rett og slett for bra til å gå glipp av. Helt ærlig skulle jeg gjerne gått på Saabye Christensen og Erlend Loe også, men man kan da ikke få alt heller. Jeg har i tillegg hørt rykter om at Rolf Christian Larsen kommer og leser fra bøkene. Denne torsdagen ble plutselig litt bedre. Alt som mangler nå er at Helge Ombo kommer på et lite overraskelsesbesøk.

/JSS

Kompani Renberg

Særemne. For tre uker siden hadde jeg planen klar. Skjønner ikke helt hva alle stresser sånn for. Men hei, som alle andre ting så var ikke dette så enkelt allikevel. Det finnes selvfølgelig regler. Kun norske forfattere... 3 bøker... og det utelukker sånn omtrent alle alternativene jeg hadde. Men det finnes da gode norske forfattere også? Det er bare så forbannet vanskelig å komme på dem. En liten stund var jeg redd jeg måtte velge en oppgave om språkutvikling eller samisk kultur.


Så får jeg svaret på mail noen dager senere. Renberg gir snart ut sin neste roman om Jarle Klepp. Det blir tilsammen 3 bøker hittil.


Det ser ut til at jeg har funnet fordypningsemnet mitt. I løpet av kun kort tid kommer Charlotte Isabel Hansen ut. Jeg gleder meg som et lite barn. Om den bare er halvparten så bra som Kompani Orheim eller Mannen som Elsket Yngve ser det ut til at særemne ikke blir noe å grue seg til allikevel.


/JSS