Make it new!

Russetida er snart overstått, og det ligger an til siste pålagte bloggoppgave. Oppgaven lyder som følger:

"Grei ut om dei viktigaste trekka frå nyromantikken og modernismen. Forklar goså forskjellene mellom "det moderne prosjektet" og "modernismen".

Altså, nyromantikken. Enkelt kan man vel kalle det en ny romantikk, noe som ikke burde komme som en overraskelse. Den varte fra ca 1890, og har gitt oss kjente navn som Knut Hamsun, Sigbjørn Obstfelder og Hans E. Kinck. Man kan si at nyromantikken kommer som et motsvar på den rasjonelle realismen. Man går vekk fra å "sette problemer under debatt", og man henter heller frem igjen ideene fra romantikken. Lyrikken blir igjen veldig populært, og man henter igjen inspirasjon fra eventyr, sagn og folkekulturen. Man blir mer opptatt av det som finnes inne i mennesket, altså det ubevisste sjeleliv. Med Hamsuns ord skulle man beskrive Blodets hvisken og benpipenes bønn. Sjalusi, angst, ensomhet og kjærlighet blir viktig. Det man ser i prosalitteraturen er at karakterene ofte handler mye mer urasjonelt. Karakterene handler usammenhengende og overraskende. Et eksempel på dette er hovedkarakteren i Hamsuns Sult. Realistene ble kritisert for å ta opp overfladiske problemer. Fremmedfølelse er et viktig stikkord, som man kan finne igjen hos for eksempel Obstfelder. På denne måten kan vi se at nyromantikken og modernismen i stor grad går over i hverandre. Mer om dette i avsnittene under.

"Jeg ser, jeg ser... Jeg er vist kommet på en feil klode! Her er så underligt..."

Siden kommer modernismen. Kunsten i denne perioden er veldig preget av tiden. Det moderne prosjektet er i full sving. Alle ting skal undersøkes på nytt, og man har stor tro på menneskets evne til å gjøre framskritt ved hjelp av vitenskap, forsøk og teknologi. Allikevel viser litteraturen den andre siden av dette. Man henter frem usikkerheten og kaoset i alle fremskrittene. Teknologien betviles, og man spør: hva gjør egentlig dette med mennesket? Internasjonale navn fra denne perioden er Franz Kafka, James Joyce og Virginia Woolf.






Picasso - et godt bilde på modernismens fritenkning.

I det 20. århundret gjennomgikk Europa enorme forandringer på kort tid. Vi hadde to verdenskriger, og en total forandring av verdensbildet. Stater forsvant, og nye stater dukket opp. Og dette påvirket også selvsagt kunsten. Man ble mindre opptatt av grenser, og hele poenget med kunsten var å gå utenfor de satte rammene. Frigjøring og eksperimentering ble viktig, og derfor er det litterære i denne epoken svært varierende i forhold til hvilke temaer og teknikker som ble brukt. Også fremmedfølelsen og frykten er tydelig i denne perioden. Verden forandrer seg enormt, og folk vet ikke lengre hva de skal tro og tenke. Religionen mister fotfeste, og dette rister ganske kraftig løs det tradisjonelle verdensbildet. Man er redd for hva vitenskapen kan føre til, og dette blir veldig tydelig i litteraturen.

Noen konkrete kjennetegn:

- Fremmedgjøring, livstretthet og resignasjon
- Tradisjonelle verdier og religionenes virkelighetsforståelse mister sin mening
- Originalitet: NEI til det gamle og JA til det nye
- Sjangerblanding og nye skrivemåter

"Livet er like umåtelig stort og dypt som stjernenes avgrunn over oss. Vi kan bare se inn i det gjennom et lite kikkehull - vårt eget personlige liv."

Kafka

Tenker vi avrunder der, forhåpentligvis et skritt nærmere opplystheten. Noen vil kanskje legge merke til at jeg ikke har sagt et ord om Det Moderne Prosjektet. Men jeg innså at denne posten begynte å bli litt vel lang. Andre del av oppgaven kommer altså senere. Det er mer norskprat å se frem til!

To be continued...

/JSS