Slutten

Det er tid for aller siste del av aller siste bloggoppgave. Litt vemodig, men samtidig helt greit. Jeg skal nå greie ut om forskjellene mellom modernismen og det moderne prosjektet.


Det moderne prosjektet kan man si begynte på 1600-tallet. Francis Bacon sier at "kunnskap er makt", og man har stor på at framskrittet og teknologien skal redde verden. Først og fremst kan Det moderne prosjekt beskrives som en samfunnsutvikling og et tankesett, som har utviklet seg fra 1600-tallet og helt frem til i dag. Modernismen er en retning innenfor kunst og estetikk, og en livsfølelse. Derfor kan vi si at modernismen er en reaksjon på prosjektet. Der prosjektet er optimistisk og tror på menneskets rasjonalitet er modernismen mer tvilende og pessimistisk. En kan si at Det Moderne Prosjektet sier noe om hvordan ting bør være, mens modernismen sier noe om hvordan de faktisk er.

Man summerer det moderne prosjektets ideer i 3 F'er: Frihet, Fornuft og Framskritt. Og det er nettopp dette modernismen er en reaksjon på. Modernismen setter spørsmålstegn ved ideene og verdiene i denne tiden. Hva fører egentlig fremskrittene til? I perioden modernismen bryter ut har verden gjennomgått enorme forandringer. Verdenskriger, ny deling av Europa og enorme teknologiske nyvinninger. Og da sier det seg kanskje selv at kunstnerne reagerer. All usikkerheten, forvirringen og kaoset kommer til uttrykk gjennom nye skrivemåter og en kaotisk virkelighet. Der modernismen og det moderne prosjektet møtes er i ønsket om det nye. De omfavner begge nye måter å tenke på og det å utfordre de fastsatte grensene.

I senere tid har vi sett eksempler på både seiere og tap for det moderne prosjektet. Dette kan vi også se i lys av modernismen, ved at de har fått bekreftet eller avkreftet sine tanker. I 1914 blir menneskets tro på det gode knust av en krig verden aldri har sett maken til. I 1939 skjer det igjen. Holocaust, blitzkrieg og atombomben bekrefter modernistenes frykt for at teknologien skal ødelegge oss. Men vi har også sett eksempler på gode ting. I senere tid har vi fått menneskerettigheter, vi har bedret ozonlaget, og vi har nedkjempet sykdommer. Så man kan si at både det moderne prosjektet og modernismen lever i dag i beste velgående, om enn ikke like tydelig og grensesprengende som før.

Jeg antar dette blir det siste fra meg på denne bloggen. En ny vri på norskundervisningen er alltid gøy, og jeg håper noe av dette har kommet til nytte. Lærerikt har det i allefall vært. Takk for meg, nå er det ferie. Nesten i allefall.

/JSS